Tatovering #14 og #15

Yes, da er endelig denne dagen over. Det begynte med en tøff morgen, men det gikk greit. Vi kom dit ca. klokken 11. Det var jeg som skulle først. Den jeg hadde gledet meg mest til tok litt over to timer. Å så tok jeg en ny til og fikset seks gamle. Så jeg må stå opp gry tidlig skal jeg ha tid til å vaske, smøre å pakke de inn i morgen før jeg skal på jobb.

Ca. klokken 17 var det Julie sin tur. Jeg synes ganske synd på henne, for hun tok en plass med mange nerver å endte med å gråte i smerte. Hun var ferdig ca. klokken 19. Så vi brukte så å si hele dagen der. Det var ikke mye dans på roser for å si det sånn. Etter på dro vi å fant oss noe å spise, for vi var utsultet. Så dro vi hjem rett etter på, for vi var ganske utslitt. Så nå sitter jeg her, nettopp vasket alle tatoveringene mine å skal snart legge meg. 

- Lill Tove.

En liten innleggelse

What a day! Denne dagen hadde jeg planlagt til punkt å prikke. Jeg hadde time hos fysio 8:45. Så skulle jeg hjem å slappe av litt før jeg skulle lese på teorien. Men sånn ble det da ikke. Jeg fikk noen akutte smerter på fredagen å det ble egentlig ikke så mye bedre over helgen. Men jeg er vandt med det, så tenkte det sikkert kom til å gå over. Og jeg hadde tenkt å ringe legen min å snakke om diverse, inkludert dette. Så jeg møtte opp til fysioterapi timen min, varmet opp i tjue minutter før jeg fikk beskjed om at jeg hadde ikke så mye der å gjør om jeg hadde det så vondt. Da anbefalte hun heller at jeg tok meg en tur bort på legesenteret. Så da gjorde jeg jo det da.

Jeg kom bort, å får vite at min fastlege nummer to har sluttet, så jeg fikk en øyeblikkelig time klokken 13:20. Å hva i pokker skulle jeg finne på i fire timer? Jo, da dro jeg ned på jobb å ble sittende på pauserommet å tok teoritester på nettet. Når det nærmet seg, dro jeg opp på legesenteret å ventet. Å smertene ble mye verre når jeg kom opp dit. Jeg fikk komme inn ganske raskt, fikk forklart hva problemet var å ble undersøkt. Jeg måtte selvfølgelig ta crp og urinprøve. De var selvfølgelig normale. Til mer jeg satt der, til mer intense ble smertene. Jeg fikk valget mellom å dra hjem å se det an eller å bli innlagt. Jeg måtte selvfølgelig tenke litt. I all usikkerhet kom jeg frem til at jeg kunne fare hjem. Smertene ble bare verre. Så han spurte meg mange ganger om jeg var sikker. Nei, jeg var ikke sikker der å da, så han valgte rett å slett å legge meg inn. Alt jeg tenkte på var at det hadde jeg egentlig ikke tid til, for jeg skulle på jobb på torsdag. 

Dette er tredje gang jeg blir innlagt på under ett år. Så jeg kunne prosedyrene. Så først var det å få blodtrykket målt å svare på mange spørsmål. Og så kommer vi til blodprøvene. Jeg måtte bare flire, for det er ett rent helvete. Umulig å få blod fra meg, å det informerte jeg de om, å jeg måtte forklare hvordan de skulle gjøre det. Men de fikk ikke blod likevel. Så anestesilegen måtte komme å sette inn veneflon å prøve å få blod på den måten. Var ikke enkelt det heller. De trykte å bøyde hånden min i alle retninger og bokstavelig talt satt å melket hånden min. De fikk litt, men ikke mye. Så fikk jeg drypp, slik at jeg skulle få til en urinprøve. Så måtte jeg ligge der en stund å vente på legen å svare på mer spørsmål. Å etter langt om lenge kom det en person til som rett å slett måtte stikke meg på nytt, men hun forsvant like fort. Å etter mer venting kom overlegen inn. Han hadde ikke mer å si enn at det var litt av en sykehistorie jeg hadde, og det var ikke nødvendig å kutte meg opp før jeg hadde fått tatt CT. Jeg har ventet lenge på å få høre noe om det, å så får jeg vite at den ble ikke bestilt før I GÅR. Så da håper jeg at jeg hører noe straks. Men etter tre timer ble jeg utlagt å fikk dra hjem. Så da ble det en kort visitt. 

Jeg veit egentlig ikke hva jeg skal tenke om alt dette. Oppgitt til de grader kan du si. Men jeg får vertfall sove i min egen seng i natt og det skal bli utrolig deilig å legge seg. Noe jeg skal akkurat nå. God natt folks!

- Lill Tove.

New hits

 
 

Sucker for pain

Er en stund siden jeg har oppdatert her nå. Å det er rett å slett fordi jeg har vært ganske opptatt med både jobb og lappen. Om jeg ikke har vært på jobb, har jeg kjørt eller lest på teorien. Nå har jeg tatt de kjøretimene jeg skal. Jeg har noen langkjøringer igjen og noen finpuss timer, men de skal jeg ha etter jeg har klart teorien, sånn at det ikke blir så lenge i mellom teori og oppkjøring, for det er ikke ledig før tidlig i september. Denne helgen tok jeg meg fri for alt. Jeg hadde ikke jobb helg, så jeg har så å si ligget i sengen hele helgen å sett film. Det har vært deilig og ikke deilig på samme tid. Kroppen har vertfall fått litt hvile og er klar for en ny uke. Jeg har ett par fridager fremover, så da blir det teorilesing. 

Og så har jeg en annen nyhet. Jeg har ventet ganske lenge på dette! Jeg har prøvd å fått en time siden mai, å nå har jeg endelig fått en! Ja, jeg skal selvfølgelig tatovere meg. Jeg skal fikse noen, og så skal jeg ta to nye. Jeg må dessverre vente to uker til, for jeg fikk ikke time før 17. Juli. Så jeg håper at dagene går fort så jeg slipper å vente mer. Jeg er super utålmodig når det gjelder ting jeg gleder meg til. Og dette har jeg gledet meg til super lenge. Det eneste som er kjedelig er å gjøre det og tiden etter. Jeg kommer ikke til å avsløre hva jeg skal ha, men jeg kommer til å oppdatere så fort det er gjort. Jeg kan si at de kommer til å bety mye for meg å har noe med lidelsen min å gjør. 

Men nå skal jeg hoppe i dusjen å legge på sengen min. Stay tuned. 

- Lill Tove.

Ting skjer

I dette sekund sitter jeg på det ny støvsugde gulvet mitt og prøver å finne ny musikk mens jeg styrer og hoier med min nye telefon. Angrer litt, for det er bare styr å kjøpe seg en ny. Alt må gjøres på nytt. Men men, det ser ut som at jeg nærmer meg slutten å kan endelig gå å ta meg en velfortjent dusj etter en produktiv dag. 

Som overskriften sier; ting skjer. Å det vil si at jeg har meldt meg på sånn profesjonell kjøring. Haha, veit ikke helt hvordan jeg skal si det. Kjøreskole kanskje? Poenget mitt er vertfall at jeg har begynt på veien mot lappen. Jeg hadde min første kjøretime i går faktisk. Jeg var veldig nervøs, å holdt på å urinere på meg. Men det gikk jo bra, jeg ble godkjent å kom "videre". Å det vil si at jeg trenger ikke noe ekstra kjøretimer, bare de obligatoriske. Jeg skal allerede på bykjøring på tirsdag og glattkjøring på onsdag. Gruer meg enda mer til det ass. Men det verste er jo teorien. Spy. Klarer jeg den, er det kanskje håp. Men jeg er vertfall en busy woman fortiden. Jobb, kjøretimer, fysioterapi og teorilesing. Må prøve å få skviset inn en time til tatovering også.

Men nå må jeg gjøre meg ferdig så jeg får tatt en dusj å gå å legge meg.

- Lill Tove.

Vi skal leva livet å ni kan dra åt helvete

Nå begynner jeg å bli mektig lei av voksne mennesker som oppfører seg som barn. Og det som er, er at visse mennesker leser bloggen min, ser bare det negative som blir skrevet, går rundt å sier det til andre mennesker, istedet for å si det til meg. Det er ikke første gang dette har skjedd. Og jeg får vite det av andre, noe som irriterer meg grenseløst. Og det irriterer meg noe grusomt at akkurat dette gjelder helsen min og jobb. Jeg veit selvfølgelig at jeg eksponerer meg for hele verden og at ting jeg skriver kan få konsekvenser. 

Men nå er det snakk om en jobb på grunn av helsen min. Jeg har selvfølgelig skrevet mye negativt, men jeg kan informere at jeg får hjelp så jeg kan fungere i en hverdag. Jeg har det mye bedre enn hva jeg hadde for noe måneder siden. Jeg har klart å jobbet så å si hundre prosent denne måneden her, i tillegg har jeg jobbet fem helger på rad. Selv om jeg har mine lidelser, betyr ikke det at jeg ikke kan jobbe. Så er det noen som har noe de vil si, si det til meg istedet. Dette blir bare for dumt. 

Jeg sier det engang til; JEG FÅR HJELP, JEG HAR DET BEDRE OG KLARER Å FUNGERE I EN HVERDAG. Ferdig snakket.

- Lill Tove.

Working around the clock

Hei hallo. Ett lite livstegn fra meg. Det har vært mye jobbing og soving på meg i det siste, og det kjennes på syken. Jeg har så å si jobbet som en fulltids person denne måneden. Jeg skal jobbe hele neste uke, seks dager, så skal jeg ha litt fri så jeg for pleie helsen litt. Må bare finne styrken til det. Og når jeg har fått noen dager til å slappe av å puste litt, så er planen å tatovere seg. Og den kommer til å representere lidelsen jeg har, så jeg gleder meg litt ekstra. Og ja, det er litt rart at jeg skal påføre meg mer smerte, men denne smerten er ikke forgjeves, den får jeg noe ut av. Jeg skal selvfølgelig oppdatere når det er gjort.

Forrige helg var jeg på besøk hos søskenbarnet mitt og typen hennes. De kom å hentet meg etter jobb, så dro vi bort til de for vi skulle grille. Første gang jeg møtte han skikkelig, å han måtte godkjennes. Og det ble han selvfølgelig. Etter middagen var fortært, skulle vi sette på en film, men det var umulig, for ingen ble enig om hva vi skulle se. Så søskenbarnet mitt satt på en serie, og jeg å typen hennes ble innteressert med engang å satt å fylte godt med å spurte mange spørsmål, for hun hadde sett det før. Plutselig var klokken 1, og alle var trøtte, så jeg ble kjørt hjem. Jeg skulle egentlig legge meg, men jeg hadde kjøpt meg ett nettbrett så jeg måtte teste ut, og vipps så var klokken nærmere seks. Må også kjøpe meg ny telefon, for min er ikke riktig justert har den sagt. Og den kommer ikke før om to uker, så da må jeg leve med denne tingen litt til. 

Men nå skal jeg hoppe til køys, blir en lang dag på jobb i morgen og. Gi meg styrke sier jeg bare.

- Lill Tove.

Kaotisk besøk

Kjenner jeg er litt sliten etter denne uken. Det har vært mye jobb, og det har vært spesielt surt når det har så å si vært sommer ute. Fredagen var jeg på sykehuset i Ålesund. Trodde jeg skulle vær der i flere timer, men det var bare 45 minutter. Det ble ikke slikt jeg hadde sett for meg denne gangen heller. Jeg må si at legen jeg var hos var litt spesiell. Mens vi satt å pratet, drev han å kikket på veggen mesteparten av tiden. Og så trykte han litt på meg. Og det er snakk om fibromyalgi, men han kan ikke gi meg en diagnose, for jeg har ikke hatt smerter lenge nok. Og så fikk jeg tilbudet om å vær med i en fibromyalgi gruppe. Og det var det. Kanskje om noen år med masse smerter kan jeg få diagnosen? 

Denne helgen fikk vi ett spontant besøk. Tanten min, kjæresten hennes og de fire hundene deres. Kaotisk much? Yes. Men de hundene var bare skjønne, ble rett å slett litt forelsket i de. Vertfall de to barna og pappaen. De skal selge den ene valpen, så om noen er interessert i en reinraset elghund er det bare gi ett pip. 

Lørdagen måtte jeg jobbe, og det var på den mest sommerlige dagen. Når jeg var ferdig, var det ikke mye varme igjen til meg. Men de ble grilling og sosialt samvær. Det var veldig koselig med besøk, det må jeg bare si. Selv om det var både det ene og det andre. Det ble mye lek å tull med valpene. Jeg koste meg gløgg ihjel. Det er lenge siden jeg har gjort. Det ble liksom litt mer liv i huset, istedet for det samme gamle. 

I dag skulle jeg ikke ha på alarm, men sove til jeg selv våknet. Jeg sov mer enn hva jeg burde, å var mer trøtt når jeg sto opp enn når jeg la meg. Men jeg måtte opp, for besøket skulle fare. Men det blei til å de ble her hele dagen. Det ble yatzy spilling, mye pass/lek/kos av valper og latter å tull. Det var veldig trist når de dro, savner de. Spesielt pappaen, han ble min kjærlighet. Og de søte sjarmtrollene. Men gud, de var bra slitsomme, haha. Så i natt skal jeg sove godt.

Men jeg må legge meg, jobb i morgen. Skrives. 

- Lill Tove.

It's a long way back

Det har vært noen travle dager, og det kommer det til å bli litt fremover nå. Jeg har vært heldig å fått litt mer jobb fremover, noe jeg setter pris på. Både jeg og lommeboken min trenger det, haha. 

Jeg var sykehuset i Ålesund på torsdag. Tanten min kunne kjøre meg, men hun måtte på jobb igjen etter på. Så da måtte jeg sove over hos henne, siden vi skulle opp før fuglene. Jeg var ganske nervøs, for jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg hadde ikke fått noe informasjon om hva det var, jeg hadde bare fått en time å ett kart. Så når vi kom dit, måtte jeg svare på ett skjema på flere sider, som tok meg 10 minutt å svare på. Så fikk jeg komme inn til en dame, å da gikk vi gjennom det skjemaet, samt andre ting. Det tok 45 minutt. Og det var det. Jeg trodde at de skulle undersøke å litt sånn forskjellig, men nei. Jeg fikk en ny time denne fredagen, og da skal de undersøke. Synes det var litt unødvendig at både jeg å tanten min kom hele veien for det. Og så må jeg ut igjen en gang til. Å da må jeg dra alene. Men denne gangen er det ikke så forbanna tidlig å nå veit jeg hvor det er. Så nå må jeg vær nervøs engang til. 

Men nå skal jeg legge meg litt ned på, klarer ikke å holde øynene mine åpne mer. Stay tuned!

- Lill Tove.

Working it out

Hellåå peepz! Jeg syns jeg har begynt å bli flink til å blogge litt oftere nå. Men så er jo det slikt at ting har begynt å skje i det siste og. Jeg har stått på venteliste hos fysio siden januar, og denne uken fikk jeg faktisk en telefon der i fra, og de sa at de hadde en ledig time og lurte på om jeg var interessert i den. Selvfølgelig var jeg det! Har trengt det i ett par måneder nå ass. Jeg hadde time på onsdag. Begynte timen med å prate selvfølgelig, fysioterapeuten måtte ha noe å gå på. Så ble det litt tøy å bøy å trykking. Så trykte hun på fibromyalgi "punktene", og de var vonde. Jeg holder litt på den tanken, for det har ett navn og jeg har noe å "forholde" meg til. Samtidig er det jo ikke sikkert det er det, men hva enn det er, så håper jeg at noen kan gjør noe med det før jeg dør litt på meg. Men jeg fikk "hjemmelekse". Det var noen øvelser jeg skulle gjøre hver dag, samt skulle jeg gå meg en 10-15 + minutters tur hver dag. Jeg kan si at jeg har vært ganske flink å gjort det som jeg har fått beskjed om, selv om jeg måtte gjøre noe som jeg egentlig ikke har lov til. Jeg har ikke "lov" til å gå på asfalt, men etter jeg var ferdig på jobb på lørdag, så var det absolutt ingen jeg kunne sitte på hjem med, så da måtte jeg faktisk gå. Og det er faktisk ett godt stykke, med asfalt og en tung veske. Heldigvis var jeg forberedt på dette, så jeg hadde gode sko, men jeg var bra ferdig når jeg kom hjem.

Jeg har fått en ny time hos fysio på tirsdag. Gleder meg litt. Føler at jeg skal på skolen, å for en gangs skyld har jeg gjort hjemmeleksene mine, haha. Å på torsdag skal jeg på sykehuset i Ålesund. Alle sier de er flinke der å nøyaktige. Tankene mine rundt akkurat det er hva som skjer etter at jeg har vært der. Om de finner ut av det å kommer fram til noe. Om jeg får en diagnose, ett navn på hva som befinner seg på innsiden. Om eventuelt det er noe som kan fikses. Jeg veit ikke. Veit ingenting før jeg har vært der. Det skremmer meg litt. 

Men nå er jeg super trøtt, så jeg skal hive meg i dusjen å finne sengen min.

- Lill Tove.

Gunned down

Halla! Jeg lever, så vidt. Denne helgen skulle jeg tilbringe med typen min for første gang på over en måned. Jeg var ikke helt i form på fredagskvelden, så jeg var litt usikker på om det kom til å bli noe av det. Jeg var forsåvidt ikke så mye bedre på lørdagen, men jeg tenkte at jeg måtte bare prøve. Men det er så typisk at jeg ikke skal vær oppegående når vi skal gjøre noe sammen. Senere på kvelden var det veldig gale. Det var så gale at jeg ringte bort på legevakten. Jeg hadde enorme smerter i ryggen, magen min var øm, pulsen min var høy, pusten min var unormal og jeg skalv. Jeg kom til en hyggelig dame så skjønte at jeg var veldig sliten, så jeg fikk valget om å kommer bort eller å vente å se hvordan det var neste dag. Jeg valgte å dra bort. 

Da jeg kom bort sto faktisk legen å ventet på meg. Jeg fikk blodtrykket målt, crp og urinprøve ble tatt. De var selvfølgelig normale, noe jeg syns var helt på tryne. Jeg knakk i hop for jeg var helt utslitt å oppgitt av alt. Legen var veldig snill å trøstet meg å spurte om jeg ville bli innlagt. Jeg tenkte litt på det, men det var ikke noe vits. Er ikke så mye mer de kan gjør enn å gi meg smertestillende. Og så nevnte hun fibromyalgi. Jeg har selv tenkt på det, men det er ingen som har nevnt det for meg før. Og det er jo smertesyndrom. Jeg skulle ringe legen min å snakke med han om det. 

Jeg ringte i dag, men fastlegen min er forsatt ikke der å min andre "fastlege" var syk, så jeg måtte snakke med noen andre som ikke hadde noe kunnskap om sykehistorien min. Det eneste han kunne hjelpe meg med var å skrive en resept på smertestillende, siden det er så travelt å kjøpe en tjuepakke med smertestillende hele tiden. Men nå er det ikke lenge til jeg skal på sykehuset i Ålesund, neste uke faktisk. Alle sier de er flinke der, så jeg får bare tro på det å håpe på det beste. Er ikke så mye mer jeg kan gjøre nå. 

Men jeg å typen min fikk tilbragt litt tid sammen å vi koste oss, selv om det ble litt kaos opp i det hele. 

- Lill Tove.

Date night

Herregud, jeg er så trøtt å utslitt etter denne dagen at å legge seg kommer til å bli himmelsk! I dag hadde jeg og Lena planer om å finne på noe tull. Så jeg måtte bare hoppe i dusjen å få på meg tryne, for vi skulle gjøre noe før klokken seks. Men det gikk ikke som planlagt. Og det gjorde fremtiden min usikker. Jeg angrer veldig. Det var ikke noe morsomt i det hele tatt, og jeg ble rett å slett kvalm av det. Så da dro vi hjem til Lena å pratet om det i en times tid før vi dro ut å kjørte litt. Etter en stund kjente vi at vi egentlig var sultne, så da dro vi på den lokale campingen og bestilte oss mat som vi pleier. Så dro vi hjem til hun igjen å spiste mat og koste oss med en film og Paradise Hotel. 


Vi ble sittende å snakke dritt før hun kjørte meg hjem. Tror vi begge var veldig gåen etter dagen.

På onsdag kommer bestemoren min og hunden hennes på besøk. Det blir selvfølgelig koselig, men litt stress med tanke på kattene mine. Men jeg har ikke sett henne siden vi var på besøk å hjalp henne med å pakke siden hun skulle flytte. Å nå har hun flyttet, noe jeg synes er veldig trist. Det er liksom bestemor og bestefar sitt hus. Så det blir på en måte feil å ikke skulle dra ned til det huset, men ett annet en annen plass. 

Nei nå holder jeg på å sovne inn i skjermen her. God natt folk!


Og god påske!

- Lill Tove.

The devil in disguise

Hei alle søte lesere som gidder å stikke innom. Det har skjedd litt av hvert siden sist. Jeg hadde tenkt å blogge om det tidligere i uken, men slik ble det da ikke. Så dere skal rett å slett få høre om det nå! Spent eller? Okey, her kommer det. Forrige helg var jeg faktisk ute å drakk med min crazy venninne. Ja, dere leste riktig! Det var faktisk helt sykt. Jeg ble ganske overasket når hun spurte, og så fikk jeg litt angst. Jeg har ikke vært ute blant venner på jeg veit ikke hvor lenge og jeg har vært mye dårlig, så ja. Men jeg sa ja, nettopp fordi jeg hadde følt meg ok og det var noe jeg trengte. Ble jeg dårlig så ble jeg dårlig. Men i tillegg da så skulle vi på "byen". Jeg har jo ikke vært det før, bare på fester hjemme hos folk. Så det var også veldig stort for meg da. Jeg kjøpte meg to flasker vin som jeg skulle drikke opp før vi dro på puben. Og det klarte jeg, hahah. Å da må jeg bare få si at jeg ikke har drukket slik på åtte måneder. Å i tillegg drakk jeg en del på puben og. Jeg husker det meste som skjedde, men ikke alt som ble sagt. Og den usosiale meg var selvfølgelig veldig sosial å skulle prate med alle. Men jeg måtte selvfølgelig passe på denne crazy venninnen min, og jeg klarte det og! Klapp på skulderen til meg ass. Men som sagt, jeg trengte dette. Selv om jeg var fyllesyk to dager etter på, haha. Kommer nok til å bli en stund til neste gang for å si det sånn da. 

Og så er det en ting til da. Jeg har kanskje muligens blitt singel. Jeg er ikke helt sikker faktisk. Men når jeg får slike smakløse svar så blir jeg bare sint. Tenk å snakke til kjæresten sin som om hun var en random irriterende person. Nei, det orker jeg ikke. Og vi har snart vært sammen i fire år. Det er ikke noe snilt i det hele tatt. Da kan det faktisk bare vær. 

Men nå skal jeg se en film før jeg gidder å legge meg. 

- Lill Tove.

Beliver

50 Q&A

1. Hvor gammel er du om fem år?

- 27!!! 0o

2. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?

- Hah, meg selv

3. Hvor  høy er du?

-172

4. Hvilken film så du sist?

- En gatekatt ved navn Bob

5. Hvem ringte du sist?

- Helt sikkert mamma

6. Hvem ringte deg sist?

- En jævla telefonselger

7. Hva stod det på den siste sms'en du fikk?

- OK, vil du jobbe lørdag?

8. Foretrekker du å ringe eller sende sms?

- Jeg hater å ringe folk

9. Hva er ditt favorittsted?

- Sengen min

10. Hvilket sted foretrekker du minst?

- Legesenteret

11. Når så du moren din sist?

- Flere timer siden

12. Hvilken øyenfarge har du?

- Lett blanding 

13. Hvilken julesang er din favoritt?

- Vanskelig å si, det er mange jeg liker

14. Er foreldrene dine gift eller skilt?

- Gift

15. Når våknet du i dag?

- 14:00

16. Hvor tror du at du befinner deg om ti år?

- Aner ikke. Har ikke lyst å tenke på det engang 

17. Hva skremte deg om natten som barn?

- Hufsa

18. Hvilket youtube klipp var det sist som fikk deg til å le?

- Little Red Riding Hood - Whose Line Is It Anyway? SPLING DONG!

19. Hva er din beste egenskap?

- Jeg vil si jeg er omsorgsfull 

20. Hva er din verste egenskap?

- Nei si det. I'm a biatch

21. Sover du med eller uten klær om natten?

- Jeg vil si uten, men jeg har jo på meg truse 

22. Hvor mange puter har du i sengen?

- 2

23. Hva er det rareste du har spist?

- Veit ikke. Jeg er veldig kresen, så jeg spiser egentlig ikke ting som ser eller lukter ekkelt

24. Har du stasjonær eller bærbar?

- En slik som du kan gå rundt å bære på

25. Foretrekker du sko, sokker eller barføtt?

- Sokk

26. Hva hører du på akkurat nå?

- Dra til helvete

27. Hvilken iskrem er din favoritt?

- Jeg er ikke så glad i is, men om jeg skulle velge er det pistasj

28. Hvilken dessert er din favoritt?

- Brownies eller sjokoladekake eller pavlova

29. Den største premien du har vunnet?

- Jeg er ikke en av de heldige så driver å vinner

30. Liker du kaffe?

- Nope

31. Hva drikker du helst til frokost?

- Vann

32. Hvem var din favorittlærer på videregående?

- Hun som satt i timen å fortalte om hun som puttet reke i gardinen

33. Kan du spille poker?

- Nei, har ikke noe behov for det

34. Hva har du spist i dag?

- Havregryn, hønsesuppe og sjokolade

35. Ditt største forbilde?

- Ingen som jeg veit om

36. Hvilken radiostasjon var den siste du hørte på?

- P4

37. Vil du ha barn?

- Når jeg har tid så

38. Kan du noen andre språk enn norsk?

- Engelsk, smått svensk og italiensk, noe tysk

39. Sover du på en spesiell side?

- Magen

40. Foretrekker du havet eller basseng?

- Veit ikke

41. Hva bruker du helst penger på?

- Liker ikke å bruke penger, men det er vell helst ting jeg ikke trenger å snus

42. Eier du dyrebare smykker?

- Jeg veit ikke om de er dyre, men jeg har noen som betyr noe for meg

43. Hva er ditt favorittprogram på tv?

- Ikke noe, er jo bare repriser overalt

44. Hva skal du gjøre i helgen?

- Jobbe

45. Kan du stå på slalåm?

- Nei

46. Hvordan imponerer man deg?

- Om man er ryddig

47. Hva slags ringelyd har du på telefonen?

- Er ikke sikker, bruker sjelden å ha på lyd

48. Fortell fem ting som leserne dine antagelig ikke vet om deg?

- Jeg er awesome

- Jeg er awesome

- Jeg er awesome

- Jeg er awesome

-  Jeg er awesome

49. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?

- Puten min

50. Er du sosial?

- Ja egentlig. Jeg liker å henge med folk, men jeg synes også det er godt å henge litt alene og

- Lill Tove.

Wake me up when it's all over

Jeg beklager for at det har blitt mye syte innlegg i det siste. Jeg bare orker virkelig ikke mer. Dette er vell den eneste måten jeg kan få ting ut på. Det er jo egentlig ingen som forstår. Men det er vanskelig å forstå når jeg ser frisk ut på utsiden. Den eneste som du kan se er kanskje at jeg halter eller går litt rart. Eller så kommer det noen "faen" av å til. Nei, det er ingen som ser at jeg har store mengder smerter hver dag. Eller at jeg brenner opp innvendig. Men det er sykt slitsomt, for disse fuckings smertene drar så mye energi. Jeg har merket at jeg blir veldig fort irritert og, kan klikke for den minste ting. Og jeg veit aldri! Veit aldri om jeg kommer til å bli dårlig. Jeg ønsker virkelig livet mitt tilbake. Dette her er ikke noe liv. Jeg sitter hjemme store deler av tiden min. De gangene jeg er ute av huset er når jeg skal på jobb eller trening. Har bare lyst til å legge meg ned å grine å gi opp. Jeg er maktesløs. Jeg veit egentlig ikke hva som får meg opp om dagene. Jeg sover ganske mye, så jeg kommer meg ikke opp av sengen før 13.00-1400 tiden.

Det begynner å nærme seg Mai, da skal jeg på sykehuset i Ålesund. Jeg veit ikke om jeg skal gru meg eller gle meg. Jeg håper selvfølgelig at de finner ut noe, men med min flaks så gjør de ikke det. Jeg driver å googler symptomene mine, og det som stemmer er nervesmerter. Prøver å forklare det til legen min, men han er visst ikke enig. Håper de på sykehuset er enig. FOR DET BRENNER! Jeg føler at jeg brenner opp innvendig. Nei jeg veit ikke. Jeg skal vertfall ta meg en liten dusj å legge meg. 

God natt søte folk som forsatt gidder å lese bloggen min!

- Lill Tove.

Everyone you meet is fighting a battle you know nothing about. Be kind. Always.

Begynner å bli en stund siden nå, så jeg tenkte jeg skulle gi ett livstegn. Det har skjedd mye i det siste. Forrige innlegg skrev jeg at jeg håpet at lille vennen min fikk leve. Og det fikk hun! Aldri vært så glad i hele mitt liv. Jeg var livredd for at vi måtte sende henne til pusehimmelen, men det slapp vi heldigvis. Så klarte jeg å bli syk, selvfølgelig. Og det er snart ett halvt år siden mitt helvete startet, og jeg kjemper forsatt den kampen. Jeg har tatt alle mulige blodprøver å jeg har vært inn å ut av det legesenteret. Jeg har blitt satt på en smertestillende kur nå i ti dager, å det har hjulpet litt. Men jeg må bare ta en dag om gangen, ingen av dagene mine er like. Ingen veit hvordan jeg har det, så det er ikke så lett å få noe støtte her. Men det er en person som har vært her for meg å skjønner at jeg har det ikke noe bra, å det er legen min. Det er ikke fastlegen min, men han har gjort en super jobb, selv om han heller ikke skjønner helt hva det er. Men han gjør alt han kan for å finne det ut, og det setter jeg pris på. 

Men nå er det hjemmelaget pizza å filmkveld her i hus, snakkes!

- Lill Tove.

<3 gull

Ber til gud om at mitt lille gull får leve. 

High Hopes

Halla folkens! Tenkte jeg skulle stikke innom en tur å gi ett lite tegn på at jeg lever. Denne uken har heldigvis gått fort, hater uker dager, spesielt mandager og onsdager. Vet ikke hvorfor, men jeg har bare hat på de dagene. Men vertfall på tirsdag så hadde jeg en date med tanten min. Hun hadde kjøpt en bukse som var for liten til bursdagen min, så vi skulle på en date, så jeg fikk meg en ny. Så dagen min begynte ganske tidlig, tidligere enn det jeg har vært vandt til i det siste. Først sto legesenteret for tur. Da jeg var hos lege sist, så sa han at jeg bare kunne komme ned å ta blodprøve når jeg følte for det. Begynner egentlig å bli ganske lei av å bli stukken nå, håper jeg slipper det nå på en stund. Så måtte jeg bort på fysioen å levere noen papirer som sier at jeg får dekt litt av det. Jeg er veldig fornøyd med han jeg har gått til, men jeg får ikke det dekt hos han, og han er litt dyr, og jeg må en god del til fysio, så da blir det vertfall veldig dyrt i lengden. 

Men etter jeg var ferdig der, dro jeg å tanten min til Moa. Det var egentlig ganske greit, å komme seg vekk litt på en måte. Og jeg er dritt lei butikkene i Ørsta, er ikke så mye utvalg som på Moa. Og jeg har faktisk ikke hatt en sånn dag med tanten min, bare jeg å hun liksom, det har alltid vært noen med. Jeg må ærlig innrømme at det var ganske chill. Hun er en avslappet dame som ikke stresser eller maser, å det er sykt deilig. Vi tok livet med ro å gikk bare å kikket på alt som var. Vi var der faktisk hele dagen! Jeg fant meg en bukse, en genser, bilde med lys og noe farge til leppene. That was it. Var faktisk tanten min som shoppet mest, men hun fortjente det og trengte det. Senere på kvelden hentet vi søskenbarnet mitt å dro å spiste middag sammen før vi kjørte henne hjem. Når jeg kom hjem var det bare å finne sengen, super sliten av hele dagen. Og dagen etter klarte jeg ikke å våkne, lå å sov på sofaen....

I ett annet innlegg skrev jeg at jeg hadde blitt henvist til noe på sykehuset i Ålesund, men at det var lang vente tid. Nå har jeg fått meg time...I MAI! Det er sykt lenge til, men i tillegg er det klokken 9!!!! på morgenen. For en tid sier jeg bare. Men forhåpentligvis har tanten min fri den dagen å kunne kjøre meg. 

Og så en annen ting. I går fikk jeg melding med sjefen fra apoteket i Ørsta. Hun lurte på om jeg ville jobbe nå lørdag. Jeg ble veldig overasket. Jeg har ikke hørt noe fra hun siden i fjor. Siste dagen min ble jeg dårlig å var der i en og en halv time. Så siden jeg ikke hadde hørt noe, regnet jeg med at jeg ikke hadde jobb der lenger. Litt surt er det om det bare er denne ene gangen, håper jeg får jobbe der litt mer. Krysser fingrer og tær. Men jeg skal tidlig opp, og det betyr at jeg burde ha lagt meg for lenge siden....ops. 

- Lill Tove.

Takida - Better

Oppdatering

Ja, jeg lever ass. Jeg har vært skikkelig dårlig til å blogge, I know. Men det har vært litt av hvert i det siste. Det har vært litt av å på med meg, men jeg kan si at jeg føler meg bedre. Det vil si at det går bra å spise, men jeg sliter forsatt med smerter. Hadde en episode på lørdag, der jeg ikke fikk puste, for jeg hadde så vondt. Men så lenge jeg ikke er dårlig når jeg spiser, så kan jeg si at jeg er bedre. 

Jeg var hos lege for to uker siden. For som jeg skrev i ett innlegg, var jeg super redd for at jeg hadde kreft. Men nei, jeg er ikke døende. Men jeg har vondt i alle muskler og av å til brenner det. Så da har jeg blitt henvist til noe i Ålesund, men det er skikkelig lang ventetid. Så nå må jeg egentlig regelmessig til fysio, og jeg har fått lov til å begynne å trene igjen. Jeg kan med hånden på hjerte si at det blir grusomt. Jeg har ikke fått trent på 2-3 måneder, å kan si at formen min suger. Jeg skal faktisk prøve meg på fotball igjen i morgen. Det vil si at jeg sikkert ikke kommer meg ut av sengen på onsdag. Wish me good luck liksom. 

Forrige helg dro vi en tur ned til bestemor. Hun har en tung tid i vente. Det nærmer seg den dagen bestefar gikk bort og hun skal flytte. Det er krise! Jeg synes ikke noe om det, for vi har vokst opp der å jeg kan ikke tenke meg at vi ikke skal dra ned dit mer. Men jeg skjønner hvorfor hun vil flytte. Det er alt for stort for henne og hun har ikke så mange i nærheten. Så når vi var der nede, så hjalp vi henne å pakke litt og vi fikk med oss en hel del hjem. Jeg fikk noen pokaler som var bestefar sine. Det er litt godt å ha noe som har vært hans. Jeg savner han veldig. Men om vi ser bort fra alle de triste greiene, var det koselig å se bestemoren min igjen. 

Denne helgen var jeg hos typen min. Han har jeg ikke sett siden ifjor. Og vi har sett ganske lite av hverandre de siste månedene, siden jeg har vært dårlig. Så litt kvalitets tid var absolutt nødvendig. 

Men sånn ellers har det vært en del lærekjøring. Jeg og broren min fikk bil i julegave! Point taken. Så det er veldig mye bil snakk og mas her i hus da fortiden. Litt for mye for min del, blir bare stress. Det kom ganske brått på og jeg føler meg presset. Det skal liksom skje NÅ, med engang. Det er selvfølgelig greit det, men jeg vil ikke bruke ALLE pengene mine på det, å sitte igjen med ingenting. Hadde liksom planlagt å ha en jobb først, så det kommer inn penger og. Stress. 

Men jeg tror jeg skal legge meg nå, døgnrytmen min er på tryne, sover alt for mye. 

- Lill Tove.

En gatekatt ved navn Bob

Om du er en av de personene som ikke har sett filmen eller lest boken, så anbefaler jeg det på det sterkeste. Det er en utrolig rørende historie om vennskapet mellom en gatekatt og en rusmisbruker. Jeg så filmen å ble forelsket med engang. Jeg bestilte boken rett etter på, og gleder meg veldig til den kommer. Denne historien viser bare hvor mye dyr kan gjør med en person, og hvor viktige de er. Katter er egentlig undervurderte dyr. Er så mange som sier at de gjør som de vil å gir en god faen. Men denne historien burde endre de fordommene. 


Han han også skrevet boken "Bobs bok" og "En gave fra Bob"

En gatekatt ved navn Bob: Da James Bowen fant en skadet, rødbrandet løskatt liggende i oppgangen i leiegården hvor han bodde, hadde han ingen ide om hvor mye livet hans snart ville endre seg. James levde fra hånd til munn på gaten i London og det siste han trodde han trengte var et kjæledyr. Likevel kunne ikke James la være å hjelpe den tydelige intelligente katten, som han raskt gav navet Bob. James ga Bob pleie og omsorg og sakte men sikkert var katten sunn og frisk igjen. James forsøkte å slippe Bob ut i Londons gater, og tenkte han aldri skulle se ham igjen. Men Bob hadde andre planer. Snart er de to uatskillelige og deres varierte, komiske og til tider farlige eventyr endrer livene deres. Sakte hjelper de hverandre å lege sårene fra en problematisk fortid.

Bobs bok: James og gatekatten Bob har vært på en unik reise sammen. I årene etter at deres historie ble kjent gjennom den internasjonale besteselgeren. '

" Siden Bob dukket opp, har det skjedd mye i livet mitt. I mer enn ti år var jeg hjemløs narkoman og jeg hadde glemt hva som var viktig i livet. Nå har jeg kommet meg på bena igjen. Jeg har lagt fortiden bak meg, men trår ustøtt inn i fremtiden. Jeg trenger forsatt hjelp i riktig retning, og Bob er alltid der for å gi veiledning og vennskap." - James Bowen.

En gave fra Bob: James Bowen forteller om sin siste jul på gaten, som selger av gateavisen The Big Issue og med katten Bob ved sin side, før livet hans forandret seg for alltid. I 2010 var været like mørkt som James sine fremtidsutsikter. Julen hadde alltid vært en høytid han gruet seg til. Nå hadde han i det minste Bob ved sin side, men ingen penger til husly og varme, James og Bob hadde ingen andre valg enn å gå langs de frosne gatene for å tjene noen slanter og hvis de hadde flaks, kjøpe inn noe godt å spise til jul. Det James lærte i møte med sin tøffeste tid, var å gi hans nye liv med Bob - og julen - en mening den aldri hadde hatt tidligere.

- Lill Tove.

Nytt år med blanke ark my ass

Jeg begynte det nye året som jeg avsluttet det forrige. Jeg har prøvd å ikke googlet hva som feiler meg i det siste, men forrige uke kom jeg plutselig bare over noe. Det jeg kom over var lymfekreft. Jeg fikk panikk, for det var så mye som stemte. Jeg fikk ett panisk anfall, fikk ikke puste å visste ikke hva jeg skulle gjøre. Ikke hadde jeg noen å snakke med heller, for det var midt på natten. Jeg ringte rett ned på legesenteret dagen etter. Og der får jeg vite at fastlegen min er sykemeldt. Men heldigvis var plan B legen min der, så jeg fikk snakket med han. Han var veldig forståelsesfull å skjønte at jeg var bekymret siden dette har pågått såpass lenge, men han var ikke så veldig bekymret. Men jeg skulle komme ned å ta en blodprøve og så fikk jeg en legetime. Jeg tok blodprøver i går å har time i morgen. Da får jeg vite om jeg har det eller ikke. Selv om jeg har tvilt litt de siste dagene at jeg har det, så veit mann aldri. Om ikke, har vi en del ting å diskutere. 

- Lill Tove.

Happy New Year

Godt nyttår folkens! Jeg er sjeleglad for at det er nytt år og jeg kan legge 2016 bak meg å håpe på at 2017 har noe bedre å by på! Og jeg håper på at det blir ett bedre år for min del å at de finner ut hva som eventuelt kan feile meg så jeg slipper å lide. Jeg har dessverre ikke blogget på en stund nå, men det kommer seg nok. Akkurat nå skal jeg finne sengen min å sove for første gang i år.

- Lill Tove.

Å ikke vite

Det er snart tre måneder siden jeg lå på sofaen å skreik i smerter for første gang. Det har skjedd mye siden den gang. Det har vært både det ene og det andre. Og om det virker som om problemet er løst, dukker det opp nye ting. Det tar aldri slutt. Jeg har ikke ett liv lenger. Jeg er sjeldent ute av huset, tårer ikke å vær noen annen plass, for jeg har ikke kontroll over min egen kropp. Alt dette her har ødelagt så mye for meg. Jeg har ikke slitt med angst før nå. Jeg har angst for å spise, angst for å bli dårlig og for å vær en plass jeg ikke føler meg sikker. Og jeg føler meg alene opp i alt dette her. Ingen forstår hvordan jeg har det. Spesielt med det at jeg spiser seint. Jeg får bare kommentarer som: " Så seint du spiser", "Er du ikke ferdig ennå?" "Det tok si tid". Da har jeg lyst å kaste maten min å ansiktet på de. Ja, jeg spiser seint, for de siste månedene har mat vært min fiende, og jeg gruer meg like mye hver gang. Og ikke er det noen som veit hva i faen det er så feiler meg heller. Å nå har jeg gått såpass lenge med dette her, så klart tenker jeg at det kan vær noe alvorlig, kanskje er jeg døende? Å så er alle legene så opphengt i smertene mine. Men hva i helvete med at jeg blir så forbanna dårlig av å spise?! Jeg skjønner det ikke. Dette har gjort til at jeg har prøvd å googlet hva det kan vær, men da har jeg det meste. Jeg er redd. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg savner det å vær "normal". Kan spise det jeg vil, vær med mennesker, vær nesten smertefri, leve. Jeg lever ikke nå, jeg er bare tilstede. Jeg står opp om morgenen, ligger på sofaen hele dagen, kjemper om å få i meg mat å legger meg. Akkurat nå så brenner det. Det brenner i hele kroppen. 

Jeg skal ta CT nå på fredag. Jeg er ikke overlykkelig, fordi jeg vet at de ikke finner noe, det gjør de aldri. Jeg kommer sikkert til å ha det sånn livet ut, det er jeg sikker på. Det er kanskje litt pessimistisk av meg å tenke, men når du har vært innlagt på sykehus ett par ganger, inn å ut av legesenteret og de ikke finner noe, da syns jeg det er lov. Det er nok mange som har det verre enn meg, men det betyr ikke at jeg ikke har det jævlig. For jeg kan love at det har jeg. Men det å ikke vite er grusomt, har ikke noe å forholde meg til eller en forklaring på det. Jeg vil spy av hele dritten.

- Lill Tove.

New

Tatovering & pepperkaker

I går kom endelig dagen jeg har ventet lenge på. Det var også den ene dagen jeg ba om å ikke bli dårlig. Selvfølgelig var jeg det. Ikke hadde jeg sovet noe særlig den natten og fikk såvidt i meg en skive. Det er veldig viktig å få i seg mat og få nok søvn når du skal tatovere deg, og eventuelt ha med deg en brus, sånn i tilfelle. Men jeg hivde i meg ett glass peppermyntevann og pepperkorn å håpte på at det gikk bra. På vei ut prøvde jeg å sove litt, for jeg var forsatt litt dårlig, men det var umulig. Men da jeg kom bort, gikk det helt ok. Jeg trodde det bare kom til å ta to timer, men det tok faktisk fire timer. To av dem var uten bedøvelse, de to siste fikk jeg. Og det satt jeg utrolig stor pris på, for han sparte på det verste til slutt. 

Jeg skulle egentlig fikse noen av de andre tatoveringene mine også, men det hadde han ikke tid til, for han skulle til Polen på julegavehandel, haha. Så det måtte vi ta igjen senere. Men det viktigste var denne! Jeg tok den på grunn av alt som har skjedd i det siste. Og jeg tok den på låret så jeg fikk dekket til arrene mine. Å jeg må si jeg er super fornøyd! Er det noen som skal få tatovere meg, så er det han her. Og i tillegg fikk jeg den billig, på grunn av at jeg hadde vært så mye med han. Så denne her betalte jeg faktisk bare tusen kroner for. Og det er nesten gratis det, men tanke på størrelse og tid. 

Jeg har ikke vært helt i form i dag heller, ikke akkurat sånn uvel, men rar på en måte. Men jeg å mamma har baket litt mer pepperkaker å pyntet de. Det var koselig, men etter to timer var vi begge ganske lei, haha. Men vi ble ferdig å alle pepperkakene fikk pynt på seg.

Men nå tror jeg at jeg skal legge meg. Lurer faktisk på å klippe meg i morgen. Jeg har liksom lyst på langt hår, for jeg har alltid hatt det, men det er så travelt, og i tillegg er håret mitt så tykt. Men hver gang jeg klipper meg kort, så angrer jeg, haha. Vi får se.

- Lill Tove.

Desember!

Endelig er det Desember, og jeg kan lovlig høre på julemusikk! Jeg har hatt julestemning ganske lenge nå og hørt litt på julemusikk, men menneskene i husholdet her har ikke vært så veldig begeistret for det. Jeg gleder meg ikke så mye til jul som jeg gjorde, etter at jeg fikk vite at søsteren min ikke kommer likevel. Men der er forsatt litt igjen, og den har spesielt kommet nå i adventstiden og så har det også snødd litt de siste dagene. Og jeg er ferdig med julegavene, det ble jeg egentlig ganske tidlig. Greit å bli ferdig med det. Dermed måtte jeg ha litt penger til tatoveringen jeg skal ta nå på lørdag! Dette har jeg ventet ganske lenge på. Har bare blitt avlyst hver gang. Så jeg gleder meg, men har ikke så mye forhåpninger, tilfelle han avlyser igjen. Krysser alle fingre og tær.

En liten oppdatering på hva som har skjedd i det siste da. Jeg har ikke vært uvel siden bursdagen min. Det har kjent ut som om det etser i magen på en måte, men det har ikke vært så mye av det i det siste. Det stoppet på en måte den kvelden jeg holdt på å ringe 113. Da hadde jeg vært på jule kick off med jobben. Jeg grudde meg egentlig veldig, fordi jeg kjente at det "etset" i magen min. Jeg har jo for det meste holdt meg hjemme de siste månedene, på grunn av at jeg har vært dårlig, så det å vær utenfor huset skremte meg. "Tenk om jeg blir dårlig?" Men det gikk heldigvis bra. Helt til jeg kom hjem. Da kjente jeg denne etsingen igjen. Og rett før jeg skulle legge meg, ble det mye verre. Jeg hadde mye smerter, men i tillegg var det brennende smerter. Og jeg kjente de ned til halebeinet og resten av rumpa. I tillegg kjente jeg de i leggene. Og når jeg skulle gå, så begynte beinene mine å skjelve og det virket som om jeg holdt på å falle om. Jeg valgte å bare gå å legge meg istedenfor. Men det ble ikke mye søvn, for rumpa mi kjentes seriøst ut som om den sto i brann. 

Neste dag skulle jeg til fysioterapeuten min. Mens jeg ventet kjente jeg "ising" i korsryggen. På det tidspunktet var jeg bekymret. Den timen ble det ikke mye trykking å slike ting, men mest prating. Og smertene var ikke muskulært, så det var ikke så mye han kunne gjøre med det. Så vi ble begge enige om at jeg skulle gå bort på legesenteret og få meg en øyeblikkelig hjelp time. Og det fikk jeg faktisk. Som regel må jeg sitte der en halvtime eller en time å vente, men denne gangen satt jeg bare i fem minutter før jeg fikk komme inn. Det ble tatt blodprøver å urinprøve. Begge var fine. Noe som var bra, for jeg tenkte at jeg kanskje kom til å bli innlagt for tredje gang. Det ble mye trykking, og han kjente at jeg var øm i lyskene, underlivet og halebeinet. Han visste ikke helt hva det kunne vær han heller, så han skulle snakke med fastlegen min om hva som skulle skje.

Samme kveld ringte fastlegen min. De hadde diskutert, å kom fram til at de skulle henvise meg til CT. Jeg har tatt MR to ganger før, men de har ikke funnet ut noe, så jeg håper de finner ut noe nå på CT. For nå orker jeg ikke mer, mye mer smerter en hva jeg er vandt til. Men 9. Desember har jeg fått en time halv to, så da krysser vi alt for at de finner ut noe å at jeg kanskje får litt fred. 

Men nå må jeg legge meg, tidlig opp på jobb i morgen. G'night!

- Lill Tove.

I mitt eget helvete

Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Som sagt, er jeg i mitt eget helvete, jeg har ikke kontroll over min egen kropp. Jeg har utrolig mye smerter og er forsatt litt dårlig. Jeg skal til fysioterapeut på mandag for å se om det er noe sånt. Om ikke, må jeg sikkert kontakte legen min igjen.. Om en uke har jeg bursdag, men da er det også to måneder siden dette helvete startet. Jeg må ærlig innrømme at jeg er redd for at det er noe alvorlig. Og lurer på hva pokker det er for noe, siden legene ikke finner ut hva det er engang. Men i tillegg opp i alt det hele, fikk jeg vite at søsteren min ikke kommer til jul likevel. Jeg har gledet meg veldig til jul å at hun skulle komme, men nå....det blir en spinkel jul i år. Jeg er vertfall nesten ferdig med alle julegavene. Jeg har bestilt de meste på nett, siden jeg er sofaliggende. Jeg var faktisk på fotballtrening i går, og det kjenner jeg i dag. Har også den svære blåkulen på leggen. 

Men nå tror jeg at jeg skal legge meg. Har snudd døgnet, igjen....

- Lill Tove.

Innlagt på sykehus, igjen

Flaksen min er ikke på topp. Jeg ble syk natt til søndag. Det kom ganske brått på. Men sånn egentlig var jeg i "topp" form selv om jeg var syk. Men så kommer vi til mandag, og jeg sleit med å få i meg mat igjen og følte meg helt forferdelig. Så tirsdag ringte jeg fastlegen min. Han sa at jeg burde komme ned å få øyeblikkelig hjelp. Det var litt vanskelig, siden jeg var hjemme alene og ikke har lappen. Så han sa at det kunne sende en drosje, og jeg skulle bare betale femti kroner i egenandel. Jeg måtte betale hundre og tjuetre kroner. Men jeg kom ned, ble undersøkt å måtte ta blodprøve. Crp'en min var femtien, så jeg ble innlagt på sykehus. 

Jeg ringte mormoren min å spurte om hun kunne komme å plukke meg opp å ta meg med hjem, så jeg fikk pakket med meg litt ting. Vi dro hjem å jeg fikk pakket, vasket håret å shavet meg, haha. Prioriteringer! Vi dro bort på sykehuset i Volda, og der ble jeg selvfølgelig spurt mange spørsmål og måtte ta en del prøver. De brukte ett par timer å stikke hol i meg, fordi de fikk ikke noe blod. Jeg kom inn med feber og var rask pustet. Jeg ble satt på antibiotika intravenøst. Jeg skulle egentlig ligge på kirurgisk avdeling, men havnet på intensiven. Der ble jeg koblet til en maskin som sa om jeg var i live. Jeg ble liggende der lenge, sykepleiere, leger og gynekolog kom innom. Jeg fikk ikke mat før i elleve tiden, og da hadde jeg ikke spist siden tre tiden. Men når klokken var over tolv ble jeg flyttet til kirurgisk avdeling, der jeg egentlig skulle vær. Jeg måtte dele rom med noen, men gjorde ikke noe, for jeg var så trøtt at jeg sovnet nesten med engang. Crp'en min var 44 denne kvelden.

Jeg ble vekket noen ganger, skulle ta temperatur, blodtrykk, blodprøve og kom med mer antibiotika. Jeg våknet ikke så tidlig, siden jeg ikke fikk så mye søvn. Så fikk jeg mer antibiotika, å skulle til å få litt frokost, men da ble jeg sendt ned til gynekolog for en sjekk. Men de fant ikke noe denne gangen heller. Så jeg ble sendt opp igjen å fikk meg litt mat. Ikke at jeg var så begeistret for det, siden jeg var litt uvel, men det gikk sakte men sikkert ned. Jeg ble liggende på romme å se på tv å sove litt, før jeg fikk legevisitt og så litt mat. Og så kom tanten min på besøk. Det var skikkelig koselig. Og etterfulgt av moren min å broren min. De var der en stund, til min neste antibiotika kur. Etter at de dro lå jeg bare å så på tv før jeg sovnet. Men det varte ikke lenge, for der kom de med mer antibiotika. Og senere blodtrykk og temperatur, og tidligere på morgenen blodprøve å mer antibiotika. Crp'en min var 36 denne dagen.

Da jeg våknet igjen, sto der to leger å to sykepleiere. Du kan si jeg ble tatt litt på sengen. Men de kjente på magen min, sa den var øm. Men blodprøvene mine var fine, crp'en min var 22 og jeg responderte på antibiotikaen, så jeg fikk dra hjem. Jeg ble liggende der noen timer før mormoren min plukket meg opp.

Formen min nå er så som så. Jeg er litt uggen etter antibiotikaen, har minimalt med smerter, men er forsatt syk å svak. Håper bare at dette hjulpet og at det går over. Da blir jeg veldig veldig glad. Gleder meg vertfall sykt til å sove i min egen seng inatt! 

- Lill Tove.

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
hits